Hvordan kompostere og hva kan gå galt

Grunnprinsippene for all kompostering er de samme. For å få til en god kompostering og nedbrytingsprosess, er vi avhengige av fire faktorer:

Tilgang på luft

Kompostmassen må ha rikelig tilgang på oksygen for at nedbrytningen skal foregå på den måten vi ønsker. Dersom lufttilgangen blir dårlig, blir avfallet brutt ned av en type mikroorganismer som kan klare seg uten luft. Da får vi en forråtning og ikke den komposteringen vi ønsker. Ved forråtning blir det bl.a. dannet metan, syrer, lystgass og hydrogensulfid.

Fuktighet

Kompost er avhengig av fukt. Dersom komposten tørker ut, stopper nedbrytingsprosessen. Det må heller ikke være for mye vann i komposten. Vannet vil da stenge oksygenet ute, og komposten vil begynne å lukte vondt.

En kompost skal altså være fuktig, men ikke kliss våt. Tar du ein neve kompost og klemmer til, skal du bare så vidt klare å klemme ut litt vann.

Ofte vil komposten være fuktig langs veggene og tørr i midten. Det kommer av at temperaturen blir høyest midt i massen og lavere ut mot sidene. Da løser du problemet ved å blande godt. Skulle komposten likevel bli for tørr, må du enten redusere på tilsettingen av strø eller vanne komposten.

Forholdet mellom karbon og nitrogen (C/N-forholdet)

Trevirke, stilker og annet grovt hageavfall inneholder mye karbon og lite nitrogen. Kjøkkenavfall inneholder mye nitrogen.

Forholdet mellom de to grunnstoffene karbon (C) og nitrogen (N) er avgjørende i nedbrytingsprosessen. Ideelt sett bør det være 25-30 deler karbon for hver del nitrogen. Dette kan hørest litt komplisert ut, men i praksis er det enkelt. Dersom du sørger for god balanse mellom matavfall og tørt strø, har du samtidig sørget for god næringsbalanse. Regelen er 1 del strø til 3 deler matavfall.

Når det er for lite nitrogen (næringsrikt materiale) får ikke mikroorganismene nok næring til å kunne utvikle seg, og nedbrytningen går svært sakte. Når mikroorganismane ikke klarer å bruke alt nitrogenet til egen vekst, er det for mye nitrogen. Da blir det dannet ammoniakk og andre illeluktende gasser.

I praksis må du sørge for at minst 1/4 av det du legger i komposten er næringsfattig strø.

Temperatur

Nedbrytningshastigheten i komposten er helt avhengig av temperaturen. Nedbrytningen går raskest når temperaturen ligger rundt 50° C. I en god kompost i isolert beholder kan temperaturen komme helt opp i 70° C i topplaget, men da stopper også prosessen opp. I en vanlig hagekomposthaug går nedbrytningen fint om sommeren, men om vinteren vil massen fryse, og komposteringsprosessen stoppe helt opp. I en isolert kompostbeholder er varmen fra selve nedbrytingsprosessen tilstrekkelig for å holde temperaturen oppe, dersom det er jevn tilførsel av nytt avfall.

Ved temperaturar over 50° C vil de fleste sykdomsorganismer og ugressfrø bli uskadeliggjort. Sykdomsorganismer blir som regel utryddet også ved lavere temperatur, siden de er dårlig tilpasset livsmiljøet i komposten.

Dette kan du kompostere:

Teposer eller blader, papp (for eksempel eggekartonger som klippes opp), melkeprodukter, melk, frukt, grønnsaker, tørkepapir, kaffegrut (og filter), fuktet lo fra tørketrommel, hageavfall, aske etter trevirke (ikke for mye da den øker pH-verdien), egg, rekeskall og så videre.

Dette kan du ikke kompostere:

Bein, hår (bruker lang tid på å kompostere), plast, avføring fra kjøttetende dyr som katt og hund, kattesand (brukt), bleier, farget papir, sprøytede planterester, aske etter kull, store mengder fett. Citrusskall gir lav pH og hemmer nedbryting.

NÅR NOE GÅR GALT:

Sur lukt:

De første ukene, når beholderen inneholder lite avfall, kan det komme litt lukt pga at temperaturen ennå er for lav til at prosessen er kommet ordentlig i gang. Dette problemet vil gi seg etterhvert som beholderen blir fylt opp.
Råd: Vent

Når prosessen er kommet i gang og lukter surt:
Dette kan komme av for lite luft som et resultat av for stor fukt.
Råd: Tilsett strø og rør i komposten.

Fluelarver og spyfluer i kompostbeholderen:

  1. Sørg for at temperaturen i beholderen er over 45° C (dette vil hindre klekking av larvene og vil føre til at de blir drept).
  2. Hold det rent rundt lokket på kompostbingen.
  3. Dynk overflaten med kokende vann. Dette vil ta livet av larvene.
  4. Dekk til fersk avfall i komposten med strø eller jord

Prosessen stopper opp, beholderen er kald:

  1. Tilsett mer næringsrike materialer (matavfall).
  2. Tilsett strø og rør om i komposten.
  3. Tilsett varmt sukkervann (ca en brusflaske).
  4. Stikk en kanne med varmt vann ned i komposten slik at temperaturen øker.

NÅR ER KOMPOSTEN FERDIG?

Enkelt sagt er komposten moden når nedbrytingen er slutt. Komposten er moden når den har fått tid til å bli helt omdannet, og den mikrobiologiske aktiviteten har stoppet opp.

Dersom du vil sjekke om komposten er moden, kan du bruke karseprøven:
Legg kompost i en skål, vann godt og så karsefrø. Dekk skålen med plast og la den stå i romtemperatur. Når karsen spirer, fjerner en plasten. Dersom karsen ikke står som et grønt teppe etter 5 dager, er komposten fremdeles umoden. Komposten har rett og slett «spist» frøene.

Under ideelle forhold vil kjøkkenavfallet bli omdannet til rå kompost på mindre enn en måned. Som en tommelfingerregel kan vi si at 2-3 måneder gammel kompost kan legges over i en åpen haug eller binge for ettermodning.

Du kan lese mer om kompostering i brosjyren Ren jord.